Ikke-verbal kommunikasjon i Youtubeklipp.

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i det samme youtubeklippet som jeg brukte det forrige blogginnlegget.

Her kan man se at Ellen er den som bruker mest kroppsspråk av disse to, det kan være fordi hun er eldre enn han og vet hvordan man skal bruke kroppsspråket riktig til hver sin tid. Man merker at Kai er litt nervøs i starten ettersom han driver og fikler med armbåndet han skal gi til Ellen.

Hun bruker også mimikk i starten når han skal gi hun armbåndet, her sier hun takk men viser på kroppspråket at hun synes det er litt rart. Hun bruker altså ironi ved å si noe men vise det motsatte. Samtidig viser hun interesse ved å virke ivrig på det han sier og sitter i en posisjon som viser dette. Kroppsholdningen viser også at hun er åpen for å høre på Kai både snakke og synge ettersom hun er rett i ryggen og sitter vendt mot samtalepartneren. Hun bruker sjeldent gester, men bruker de innimellom når hun skal spørre spørsmål. Dette kan få hun til å virke enda mer ivrig. Men Kai derimot bruker mye gester når han skal synge. Man kan også se på han hvor konsentrert han er fordi han lukker øynene og bruker mye gester.

Det er også kroppskontakt inne i bildet, ettersom han synger så begynner han å ta Ellen i hånden. De sitter også med litt avstand, men ikke så lang avstand at de må skrike til hverandre. Men ellers kan man også se at han er litt små forelsket i henne. De bruker klær med nøytrale farger, dette er gjennomtenkt slik at de ikke skal lyse opp skjermen.

Forskjell på kroppsspråk mellom kvinner og menn.

Vi skal observere og eksperimentere personers "intimgrenser" i offentligheten og deretter se på deres reaksjoner via kroppsspråket. Vi skal både teste dette praktisk og ved å bruke intervjuer eller spørreundersøkelser. Problemstillingen vår er hvordan og hvorfor kjønnene reagerer forskjellig.

Gruppe: Simone, Mathilde og Tina

youtubeklipp.

I denne videoen bruker damen (Ellen) mye humor og ironi for at publikum og seerne skal le. Publikum ler også av gjesten på showet fordi han bytter mye mellom skriking og hvisking mens han både synger og snakker. Ellen bruker heller ikke mye slang, fordi dette er et internasjonalt program så må hun utelate all slangen slik at alle seerne skjønner hva hun sier og mener. Mens gjesten derimot bryr seg lite om dette og snakker på sin egen måte, noe som kan gjøre det litt vanskelig å skjønne hva han mener innimellom som kan føre til misforståelser, men siden han er såpass liten så blir dette akseptert og vi seere forventer ikke å forstå like mye av han som av Ellen. Det er heller ikke noe dialekt eller lokalkunnskap her, dette er fordi, som jeg sa tidligere, dette er et internasjonalt program, så om alle skal skjønne hva de på showet sier, så må de snakke så rent engelsk som mulig.

Programlederen, Ellen, snakker veldig innenfor den lineære modellen  fordi dette er et talkshow hvor de ikke har tid til snikksnakk og de må være rett på sak hele tiden. Det er jo selvfølgelig lov med litt snikksnakk innimellom hvis de skal prestere med humor eller ironi, men de har som regel ikke tid eller mulighet til dette.

Samtidig som hun snakker innenfor den lineære modellen, så teller også sløyfemodellen en del her. Omstendighetene rundt, som publikum, seere, presset med å være på 'et Tv-show som har flere millioner seere. Også det at Ellen skal prøve å være morsom hele tiden påvirker måten både hun og gjesten prater på.

Jeg er ikke helt sikker på hvor gjesten, eller kai, er fra. Men på engelsken hans kan det høres ut som at han kanskje har foreldre som ikke er amerikanske. Så det kan også være et snev av interkulturell kommunikasjon her. Selv om det ikke nevnes noe om andre kutlurer, tradisjoner osv.

Vi kan også merke det at forståelsen hans av turtaking er lite tilstede, men dette er forstålig siden han er såpass ung. Han venter noen ganger på sin tur til å snakke og noen ganger ikke. Dette kan jo også regnes som høflighet fordi han faktisk venter på sin tur, noen ganger. Det kan jo også ses på som uhøflig når han ikke gjør det, men samtidig så tenker vi igjen at han er såpass liten og ikke skjønner så mye av dette helt enda.

Filmen Borat

Filmen "Borat" er lagd for å vise kulturkræsj på en humoristisk- men samtidig en overdreven måte. Vi får her se et kulturmøte fra to vidt forskjellige kulturer, altså USA og Kasakhstan, og vi ser ganske så fort hvor forskjellig kulturfilter hvert av kulturene har.

Normene, verdiene, tradisjonene og verdensforståelsen til Borat og vennen Azamat er veldig preget av at de ser på sin egen kultur som den beste, og denne formeningen endrer seg ikke når de drar til USA for å både lage en dokumentarfilm og å oppleve USA og kulturen deres selv. De oppfører seg i USA som om de skulle vært i hjemlandet, så her skjer det altså et kulturkræsj helt fra starten av reisen. De virker åpne for å oppleve og å lære om en ny og annerledes kultur, men gjør lite for å passe inn ettersom de lever i sin egen boble med deres egne normer og regler.

Både Borat og Azamat tror det å kysse folk på gaten og andre offentlige steder, snakke innenfor den lineære modellen (altså veldig direkte og rett på sak) og å ha med seg høner i kofferten er helt normalt i alle land og kulturer, dette fører til at amerikanerne blir aggressive, løper ifra dem eller kjefter på dem. Det at de tror dette er helt normalt er kanskje fordi de ikke har opplevd noen andre kulturer enn sin egen før, eller at de ikke har lært at kulturer har forskjellige normer, tradisjoner, væremåter osv.
Borat kommer også med vitser, kommentarer og utsagn som er akseptert i hjemlandet, men ikke i USA. Og selv om amerikanerne reagerer i sjokk, tar ikke Borat til seg reaksjonene, men istedenfor fortsetter å oppføre seg på en måte som virker uakseptabel for amerikanerne. Han får også opplæring i hvordan man skal oppføre seg når man sitter ved matbordet også liknende, men tar lite av det til seg, og oppfører seg heller på den måten han er vant til i sin egen kultur. Dette viser hvor lite respekt og kulturforståelse han faktisk har.

Jeg mener at denne filmen skal vise oss hvordan et ganske så overdrevent kulturkræsj kan skje. Jeg tror aldri noen hadde gjort noen av tingene som å onanert på offentlig gate, hatt med seg en høne i kofferten, tatt med seg avføringen sin i en pose til gjestene mens man er i et middagsselskap faktisk kunne skjedd i virkeligheten. Men budskapet er ganske så klart, fordi her skal de vise forskjeller mellom to kulturer. Og grunnen til at de har valgt akkurat disse to kulturene er fordi de er såpass forskjellige slik at man faktisk kan se en ganske klar forskjell.

Ein idiot på tur

Om en skulle dratt på feire til India hadde de ikke tenkt over hvor mye forskjeller det egentlig er når det kommer til andre ferieland. Man tenker jo selvfølgelig at det er forskjeller, men man opplever ikke det dagliglivet til en inder, noe Karl Pilkington gjorde. Helt fra han ankom India hadde han et sjokkert uttrykk festet til ansiktet sitt, og det ble ikke akkurat borte da han fortsatte reisen. Det kunne nesten se ut som at han hadde et kultursjokk. Dette kunne vi også se da han ble vist doene for første gang, hvor han begynte å beskrive hvordan han hadde det hjemme. Her var det åpenbart at han brukte etnosentrisme da han beskrev at doene hjemme i London var mye bedre enn i India.

For å kunne kommunisere med andre kulturer på en grei måte, må man ha interkulturell kompetanse, noe som han fikk mer av etterhvert. Du kunne se på starten at han var ganske så skeptisk til at inderne sov på gulvet, hadde åpne hull i gulvet som doer og hadde kuer som var hellige. Her måtte han få frem sin dynamiske kulturforståelse, noe som så ut til å være vanskelig for han siden denne kulturen var såpass annerledes enn hans egen.

Etter hvert som vi følger han gjennom India, merker vi hvor skeptisk og fordomsfull han egentlig er for andre kulturer. Et eksempel på dette er da han forlot et hotellrom han lå på, fordi det ikke var den standarden han var vant til. Han følte seg ubekvem og deretter bestemte seg for at han ikke skulle sove der. Det var først da jeg la merke til at han faktisk hadde lagt ifra seg kulturbrillene hjemme, og heller bestemte seg for å gjøre det på sin egen måte. Dette er noe som er upassende når man først skal besøke en helt ny kultur. Fordi det viktigste når man faktisk skal oppleve en ny kultur er å akseptere deres tradisonjer, levemåter, verdier og normer. Så her er det bare å ta på seg kulturbrillene.

Samarbeid med brosjyre.

Etter disse to dobbelttimene hvor vi har samarbeidet om å lage en brosjyre, har jeg lært mye nye ting om kulturen i både USA generelt og student- og hverdagslivet i New York. Selv om jeg selv har vært i USA fire ganger, så har jeg aldri vært i New York. Og her så jeg noen forskjeller enn det jeg selv opplevde i USA. Ikke bare merket jeg forskjeller her, men også sammenliknet med den norske kulturen.

Amerikanerne er ganske forskjellige fra oss nordmenn, både når det kommer til personlighet, væremåte og tradisjoner. De har selvfølgelig andre høytider enn oss, men også andre måter å oppføre seg på ved visse situasjoner og anledninger. Det er også mer naturlig for de å skyte av seg selv enn det vi nordmenn er vant til. De kan stå foran fremmede og legge ut om hele livet deres, hva de har oppnådd selv og hvor stolte de er over det, noe de fleste nordmenn aldri kunne gjort. De er også mindre dømmende, og de bryr seg lite om hva andre har på seg, Dette er noe vi nordmenn er ganske så ille på.

Alt i alt er vi nordmenn og amerikanere ganske like, men fortsatt ganske så forskjellige. Men det er jo ikke rart når vi bor på hver vår side av Atlanterhavet.

Typisk norsk

Er den norske kulturen den samme i dag som den var for 100 år siden? Eller er den helt forandret?
Kulturen vår blir mer og mer påvirket av andre kulturer som entreer landet vårt. Vi står med åpne armer og tar imot alt man kan ta imot fra andre kulturer og gjør det til en del av vår egen. Dette har gjort at Norge har blitt et land hvor du finner ting fra mange hundrede kulturer og land i hver eneste . Men gjør dette at den norske kulturen dør ut?

Vi spiser taco i helgedagene, ser på amerikanske tv-serier og hører på utenlandsk musikk. Ingen ting av dette er en del av den norske kulturen, dette kan tolkes som at vi lar den norske kulturen dø ut, mens vi bruker deler av andre kulturer og setter de sammen til en ny kultur som kanskje kan beskrives som den nye norske kulturen. Men problemet er, at her er det ikke noe vi kan kalle typisk norsk. Men vi spiser jo fortsatt vafler på søndagene og drar på hytteturer i påskeferien, noe som er ganske så typisk norsk. Det kan kanskje bety at den norske kulturen ikke helt har dødd ut enda.

Vi nordmenn og utlendinger mener vel ganske mye av det samme når det kommer til hva som er typisk norsk, det er som regel langrenn, boller og kakao, snø, kvikklunsj, fjorder, fjell og hytter. Men det er jo mange andre kulturer som også har dette. Har vi egentlig noe som er helt typisk norsk,er det eneste en ostehøvel? Eller har vi ellers bare ting som stammer fra andre kulturer som vi har formet på vår egen måte slik at det passer inn i den norske kulturen. Vi ville vel også sagt at bunaden er noe helt særegent for den norske kulturen, men Sverige har jo noe som likner ganske så mye på bunad de også? Hva med mariusgenseren? brunosten? lollipop? russ?er dette noe vi nordmenn har funnet på helt selv? eller kan vi ærlig innrømme at vi faktisk har tatt inspirasjon fra noe som finnes allerede i andre land? Jeg tror nok vi er nødt til det.

første innlegget mitt

Hei alle de fantastiske leserne mine <3
Siden jeg er ganske fersk med blogging vil jeg helst ikke ha noen slemme kommentarer, vær så snill.
Jeg vil også takke Henrik, uten han ville jeg aldri fått til dette, tusen takk.